Bilde av et stetoskop

Større sosiale helseforskjeller i Norge!

Den hjelper ikke så mye om folkehelsa hovedsakelig er god, om den sosiale ulikheten har steget, sier Camilla Stoltenberg, direktør for Folkehelseinstituttet. Dette argumentert ut i fra Folkehelserapporten 2018 under en pressekonferanse i Oslo. I Norge er de sosiale helseforskjellene større enn de er i andre europeiske land. Noe det er regnet ut i fra, er at utdanning blant annet henger sammen med helse. Mennesker med lenger utdanning lever i gjennomsnitt 5-6 år lenger enn de med kortere utdanning, i følge rapporten. Noen av betingelsene ligger gjerne på at det nemlig er bedre lagt til rette for folk med høy utdanning, sier Stoltenberg.

Et kjempegodt tilbud som er å finne nå, er nemlig legehjelp på nett. Inne på kry sitt nettsted finner du frem til flere kvalifiserte leger som du kan kontakte via video, når det passer deg. Tilbudet er gratis for alle barn som er under 18 år. Det er en App du enkelt kan laste ned på Iphone eller Android for i finne en lege. Her er legene behjelpelige med å svare på dine spørsmål, e-resept eller henvisninger. Resepten kan du hente på et valgfritt apotek. Legene kan kontaktes hver dag, frem til klokken 22.00.

En som snakker i telefonen

Helseforskjellene har økt helt siden 60-tallet, selv om man hadde håpet på jevnere resultater. Derfor er det viktig at man da ser på hva de bakenforliggende faktorene er og fokusere på utdanningssystemets utvikling fra barnehage til universitetsutdanningen, sier Stoltenberg. Et gift par hvor begge har utdanning lever opptil 10 år lengre i snitt enn en med lav utdanning som lever alene.

Fedme og overvekt

Sosiale ulikheter spiller en rolle, men også fedme, overvekt og alkoholforbruk fører til høyere risikoer for negative helsemessige konsekvenser. Færre med lav utdanning etterlever Helsedirektoratets råd for daglig fysisk aktivitet. Kosthold har en sammenheng med utdanning og ikke minst inntekt, påpeker Stoltenberg. Derfor bør det settes i verk gode samfunnsmessige tiltak, som inkluderer hele befolkningen. Det vil nok hjelpe å sette opp tiltak rettet mot den særlig utsatte gruppen. Noen strukturelle tiltak har vist gode resultater tidligere.

Hender som holder for fellesskapet.

Ikke minst er det en større andel av folk med lavere inntekt og utdanning som røyker mer. Det er snakk om i snitt 11 prosent av befolkningen i Norge. Det er flest kvinner som fortsetter å røyke etter at de har begynt, men kvinner begynner å røyke senere enn menn, sier Stoltenberg.

Det er ingen tvil om at det er sosiale forskjeller i levevaner når det kommer til røyk, rus, fedme og kosthold. En opphoping av ulike faktorer er med på å forverre folks helse både fysisk og psykisk. Gjennom å se på problemet som et samfunnsproblem, hvor man setter opp bedre tiltak som inkluderer befolkningen i landet på en helhetlig måte kan man oppnå bedre resultater, sier Stoltenberg. Tiltak må blant annet starte tidlig, ettersom rapporten viser at det er flere unge som sliter med psykiske lidelser som følger dem livet ut. Bedre tiltak med å skape gode holdninger rundt fysisk aktivitet og kosthold er en god start.